Typiske bruksområder er gater og fortau, men også mindre anlegg med gårds-
plasser, innkjøringer til garasjeanlegg og lekeplasser for å nevne noen. I de senere årene har også idrettsbaner og andre typer bruksområder kommet til.

Gå til systemløsninger for snøsmelteanlegg (sten, asfalt og gress)...

Oppbyggingen av et snøsmelteanlegg kan utføres på svært mange måter. Tradisjonellt har slike anlegg vært utført uten grunnisolasjon. Dette betyr imidlertid at responstiden dobles i forhold til anlegg med isolasjon.

Regulering

Vann med tilsatt frostveske sirkulerer i et rør av PEX eller PE lagt i bakken. Smelteeffekten oppnås ved at varmen i vannrørene overføres til til bakkens overflate. Vannet varmes via kjelesentralen fortrinnsvis inndirekte via en varmeveklser. Reguleringen starter og stopper anlegget etter behov ved snøfall eller ved isdannelse på overflaten.

Våre reguleringssystemer for snøsmelteanlegg:
OJ Snøsmelteautomatikk   System Ice Control

For små anlegg benyttes en regulator med bakkeføler for start og stopp av sirkulasjonspumpen ved veksleren. For å hindre frostsprenging av veksleren skal det etableres varmelås eller ventil med frostsikkrings- termostat. Typiske anlegg er inngangspartier og tilsvarende med arealer opp til 25-50m².

For arealer på 75-200 m² bennyttes System Ice Control 1000 som er en regulator for styring av shuntmotor og pumpe med 2 bakkefølere. Regulatoren har flere innstillingsparametere og vil gjøre avsmeltingen mere effektiv og energisparende.

Styringen System Ice Control 2000, benyttes i anlegg med flater over 200m² og har styring for flere soner med bakkefølere og ”snøsniffer”. Snøsnifferen registrer fuktighet og raske temperaturendringer i uteluften som normalt er en indikasjon på nedbør. Dermed kan snøsmelteanlegget komme i gang før selve snøfallet, og responstiden reduseres maksimalt.

Effektbehov

Nødvendig effektbehov til snøsmelteanlegg varierer etter ønsket funksjon og regulering, samt beliggenhet.

Dersom et snøsmelteanlegg skal dimensjoneres for momentan avsmelting under alle temperaturforhold, ville dette kreve svært store effekter på minimum 800-1000W/m², og er derfor en svært lite aktuell løsning. Normalt dimensjoneres anleggene slik at det ved snøfall bygger seg opp et lite teppe med snø på flaten. Snølaget fungerer da som isolasjon mot dekket og avsmeltingen går raskere. Fordampning og uttørking vil skje gradvis etter at snøen er smeltet.

Maksimalt effektbehov oppstår når nedbørintensiteten er størst og normalt når utetemperaturen er mellom 0 og –6°C.

Effektbehovet pr. m² rundt indre Oslofjord er 200-250 W/m². I deler av landet med mildere klima og moderat nebørsintensitet vil effektbehovet ligge på ca 175-200W/m². I kaldere og nedbørsintensive områder bør man vurdere effekten på ca. 300W/m².

Rørene i bakken kobles til en fordeler som enten plasseres innendørs, eller i en uvtvendig kum. Fordeleren tilknyttes varmeveksleren på kjelesystemet.

Varmeveksleren kan tilknyttes kjelesystemets tur/retur som paralellkobling, eller på varmeanleggets returledning som seriekobling for å utnytte tilgjengelige temperaturer maksimalt. Spesiellt er dette vanlig på fjærnvarmeanlegg hvor temperaturutnyttelse gir best økonomi.